De fleste har lest, eller på en eller annen måte hørt historien om Don Quijote og hans kamp mot vindmøller. Men hva har denne historien å gjøre med Jernbanepensjonistenes Forbund og deres arbeid?
Når vi nå henviser til denne fortellingen, er det kampen for personalbilletten til tidligere NSB ansatte, vi i JPF føler er en kamp mot vindmøller.
Saken om personalbillettordningen strekker seg tilbake til tiden rett etter at oppsplittingen av NSB ble en realitet. Da var representanter fra JPF i et møte med HR avdelingen i VY. Der ble vi fortalt at Vy satt igjen med utgiftene for personalbilletene til alle pensjonister fra gamle NSB. Dette stusset vi over den gangen, fordi hvis det er slik, hvorfor forteller da de utskilte bedriftene at personalbilletten til pensjonister er en stor utgift og dermed konkurransevridende.
Etter diverse utspill i selskapene fra det opprinnelige NSB konsernet om at personalbilletten var under lupen, startet vi vår kamp for vår rettighet, da rettet mot Jernbanedirektoratet. Første møte ga oss ikke noe eksakt svar på våre spørsmål. Så, etter forespørsler etter svar, ble det presentert et svar om at det var opp til det enkelte nye jernbaneselskap om de ville fortsette ordningen med et personalbillettsystem.
Det som da har skjedd underveis, er at ansatte og pensjonister i enkelte selskap har mistet sin personalbillettrettighet eller at egenandelen ble satt så høyt (kr. 5000) at ingen ønsket seg ordningen.
Men med saken uløst, tenkte vi at Samferdselsdepartementet var rette stedet å gå. Det var jo nettopp de som foretok splittelsen av NSB. Vi fikk da et møte med statssekretæren og fremla vår sak. I møtet fikk vi forståelse for at de var litt på linje med oss pensjonister i saken og vi trodde at dette kunne løses. Saken var bare at de måtte ta kontakt med de enkelte selskapene for å høre hva deres meninger var før vi kunne få et endelig svar. Vi skulle få tilbakemelding så snart de hadde fått svarene fra de involverte selskapene.
Men det varte og rakk uten at noe skjedde, så vi sendte purring og etterlyste tilbakemeldinger Etter hvert fikk vi en tilbakemelding fra departementet, hvor de på en måte støttet våre krav, MEN at det var opp til det enkelte selskap hva de ønsket å gjøre! Det vil si at departementet toer sine hender og overlater alt til selskapene.
Som en selvfølge av svarbrevet er det nå sendt et nytt brev med krav om et nytt møte. Vi har i dette brevet antydet at myndighetene burde dekke utgiftene selskapene har til å opprettholde personalbilletten til pensjonister fra gamle NSB, så lenge de lever. Vi fikk jo denne ordningen som en livsvarig ordning den dagen vi fikk ansettelse i NSB konsernet. At den nå har blitt fjernet fra noen av pensjonistene, mener vi er et klart brudd på AML’s kapittel om virksomhetsoverdragelse.
Om vi nå får et nytt møte vil vise seg, og om resultatet blir noe annet enn tidligere, er uvisst. Skulle vi ikke nå frem denne gangen heller, vil det bli vurdert å sende saken til Statsfovalteren.
Som dere lesere sikkert forstår, så føler vi at vingene i vindmøllen sviver rundt og rundt. De treffer oss i hodet gang etter gang, men vi skal ikke gi oss før et definitivt ja eller nei til våre rettigheter ligger på bordet.