Les min historie. Teksten er skrevet av Jan Hansen, pensjonert JBF/1.kons.

Den eneste daglige gleden jeg hadde som barnehjemsbarn, det var å se alle togene som kjørte forbi barnehjemmet hvor jeg var i nesten 5 år. Jeg skulle egentlig bare være der i 3 måneder, men det er en annen historie. I mai måned 1962 rømte jeg fra Bergens Guttehjem som lå på Garnes ved Bergen. Jeg orket ikke mer, og ville bare komme meg så langt bort fra det stedet som mulig av mange ulike årsaker. Fra tidligere hadde jeg stiftet bekjentskap med stasjonsmester Mens Romslo på Garnes stasjon. Jeg gikk nemlig flere ganger og hentet post til guttehjemmet. Hans søster jobbet som sydame på guttehjemmet.  

Jeg hadde ikke penger til billetten, men gikk likevel på et tog en dag (et 3 vogns 65 sett med en G-vogn på slep). Det kom fra Voss. Da konduktøren med to striper i luen og blått bånd kom for å sjekke billettene, så fortalte jeg ham hva som hadde skjedd. Han trodde på meg og lot meg få reise på kreditt til Bergen. Jeg husker at jeg sa til ham at «en dag skal jeg bære samme uniform som deg». Det gikk troll i ord! Etter flere år i Bergens Sporvei og noen år i Sverige (bl.a. SJ/GDG Buss) og i USA, havnet jeg omsider i Oslo.  

 En annonse i Aftenposten fortalte at NSB i Oslo trengte billettører. Jeg tok sjansen. Inspektør Mathias Wold likte at jeg allerede kunne en del om NSB og jernbane. Jeg fikk jobb og jernbaneuniformen med tilbehør som jeg hadde drømt om som liten gutt. Våren 1982 treffer jeg en overkonduktør på Oslo S. Jeg var da billettør i togtjenesten. Han ser på meg og så spør han: «Har du vært på Garnes guttehjem?» Ja, det har jeg svarte jeg. Så smiler han bredt og sier følgende: «Du skylder meg kr. 1,35 for en togtur i mai 1962. Vi begynte å le begge to. Overkonduktøren var trønder og het Gråbrekk. Glemmer ham aldri. Og NSB ble min arbeidsplass i mange år. Et bedre sted å jobbe kunne man ikke finne.
Jan Hansen på bildet over.