Prognosene til tilsier at vi får 3,49% økt pensjon fra 1. mai 2025. Dette gir en årlig pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024. 66% er det eldre må forvente å få i pensjon målt mot lønnen man hadde. Dessverre ser vi at pensjonene taper seg jo lengre man lever. Tapene er på om lag 51 mrd kr. på fripoliser – som er et slikt eksempel. Samtidig ser vi at det foregår en økt privatisering av pensjoner. Etterlattepensjoner er vedtatt at skal fryses på 2023-nivå.
Vi har om lag 140 000 av minstepensjonistene, og stadig flere sliter med økonomien. Dette er et samfunnsproblem, og vi må derfor arbeide for å skape en politisk forståelse for å endre profilen med prosentvise trygdeoppgjør – et system som medfører at forskjellene øker.

Minstepensjonen for enslige øker med 500,- kr måneden fra 1. mai 2025. Dersom ikke bostøttereglene justeres, risikerer mange å tape mesteparten av økningen. Det fremstår som usosialt og urettferdig.

Samordningsfella har ført til at medlemmer av offentlige pensjonskasser, og som har arbeidet ut over normal pensjonsalder, har fått lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de har stått i sine stillinger. Det er både urettferdig og alvorlig. Ordningen viser at man straffer ansatte som ønsker å stå lenger i jobb. Dette undergraver arbeidslinjen, og har ført til store økonomiske tap for mange. Offentlig ansatte som burde vært verdsatt bedre for sin innsats.

Måten å regne ut pensjonsoppgjør på (gjennomsnitt av lønns- og prisvekst – med fradrag av 0,75%) – ble endret i 2020 takket være Pensjonistforbundet – gjennom et samarbeid med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti for å få til en slik løsning.

Pårørendealliansen anslått at de samfunnsøkonomiske kostnadene av pårørendes innsats i Norge for omsorgsarbeid har en verdi på 63 mrd kr pr år. Rundt 800 000 voksne anslått til å ha en pårørenderolle. Det betyr tapt fritid, ofte redusert helse og fravær fra arbeidslivet.

I dag er det på det meste 82 ukers ventetid for å få tilpasset et høreapparat. Samtidig vet vi at dårlig hørsel kan bidra til ensomhet, isolasjon og til og fremskynde demens.

Det er stortingsvalg til høsten, og det må vi utnytte – vi er over én million stemmeberettigede. Vi må være aktive og tydelige på våre krav og forventninger. Vår styrke ved å være partipolitisk uavhengige. Det skal vi benytte til å hjelpe alle partier til å føre en god eldrepolitikk! 

Det er behov for en ny eldrepolitikk mtp. boligpolitikk. Mange skal leve 30-40 år (noen lengre) som pensjonister. Det bør man planlegge for mens man er yngre. Når man blir gammel – gammel – kan det være for sent å begynne planleggingen. Om lag 60% bor i dag i boliger som det ikke er greit å bli gammel i.

Heistilskuddet (til montering av heis i eget hjem) – for dem som vil måtte trenge det – ble tatt bort 2022.

Det er mange kommuner som sliter med økonomien. Det er i kommunene de eldre vil få sine tjenestetilbud. Når man begynner å kutte i lovpålagte tjenester, er det gode grunner for at også eldre må reise fanen. Etter hvert som vi blir flere eldre må vi forvente at flere vil få demensdiagnoser. Like mange pårørende jobber med å ta seg av eldre (demente) som det jobber i helsesektoren målt i verdi/ antall årsverk.

Det er fremdeles mange kommuner som ikke har fått orden på personell til å dekke fastlegeordningen.

Spesialisthelsetjenestene utvikler seg i en retning hvor økonomi knyttes til hvem som får hjelp og hvem som ikke har råd til det. Nedtaket i antall sykehussenger når vi samtidig blir flere eldre (opp mot 1,5 mill mot 2050) er bekymringsfullt.

Gjennomsnittlig årstall på medlemmene i Pensjonistforbundet er 80 år. Vi trenger å få med oss flere yngre pensjonister.

Det er vår oppgave å blåse liv i eldrekraften, vi må få eldre til å ha til å ha livslyst når de blir gamle. Pensjonistforbundet har et samarbeid med Senter for et aldersvennlig Norge.

Tekst av Jørund Hassel